Historien om Idrettsparken

Tidlig på 90-tallet var det en aktiv gjeng fra IL Øygard som mente at knausene og myrene sør på Straume egnet seg godt til et idrettsanlegg.

De fikk med seg gode krefter blant politikere, sponsorer og entreprenører, og i kombinasjon med en solid porsjon flaks og en enorm dugnadsvilje så startet de oppkjøp av et stort utemarksområde – og begynte å sprenge fjell og stein

Flaksen kom godt med når Statoil i 1995 loddet ut hele administrasjonsbygget på Kollsnes. Ole Hovland var framsynt nok til å legge inn et lodd på vegne av IL Øygard  – og jammen vant klubben hele bygget.

Nå skulle klubbens dugnadsvilje settes på prøve. Fra 15. januar 1996 og 2 uker i strekk så ble det jobbet hver ettermiddag og kveld pluss 2 skift i helgene. Dugnadsviljen var enorm, og hele bygget ble plukket fra hverandre planke for planke og lagret på Brattholmen.

Ole og Odd ledet hele arbeidet i godt samarbeid med Svein Iversen og klubbens styre.
Mannskapet de fikk med på jobben var både ivrige og dyktige.
Hans Aleksandersen hadde like mange timer i telefonen som på byggeplassen for å koordinere all dugnadsinnsatsen.

Det ble opprettet en egen prosjektgruppe for hele flytteprosessen av klubbhuset fra Sture til Straume

Kurt Stølsnes hadde vært med å bygge administrasjonsbygget på Kollsnes, så det var naturligvis en stor fordel at han sa seg villig til å bli med i prosjektgruppen som skulle rive ned – og bygge det opp igjen enda en gang.

Arbeidet som ble satt i gang var enormt. Totalt skulle nesten 40.000 kvm med fjell, myr og vann planeres ut, og noen av fjellknausene var over 20 meter høye. Klubbhuset som skulle settes opp var på hele 1.600 kvm og inneholdt alt fra garderober, klubbhus, kontorer, skole (hele 2.etg.) og festlokale på toppen.

3 stk. 11`er baner skulle bygges. Èn gressbane med vanningsanlegg og 2 kunstgressbaner. Dette var nok blant de største idrettsanleggene i Norge som ble bygget av et idrettslag.

Med det var en stor utfordring. Med 800.000,- i egenkapital så kunne de så vidt begynne på utsprenging av tomtene, men det var ikke mulig å komme i mål med en slik sum – selv med enorme dugnadsmengder.

Kommunen kom tidlig inn med et tilskudd på ca. 7 mill. og sikret dermed en god oppstart sammen med et banklån som idrettslaget tok opp gjennom det nye selskapet – Straume Idrettspark AS.
Trond Mohn ble med på finansieringen, og Straume Idrettspark var dermed ett av de første idrettsanleggene som han ga midler til.

Når bygget skulle reises så kjøpte kommunen seg inn i eierselskapet, Straume Idrettspark AS med 13,2 mill, og fikk dermed 34% av aksjene i selskapet som eide hele idrettsanlegget. IL Øygard eide de resterende 66% av aksjene.

Samarbeidet med idrettslaget ble lukrativt for kommunen. Når alt stod ferdig i 1999* så viste regnestykket en samlet kostnad på 32 mill. – pluss alle dugnadstimene og bygget som klubben vant. Kommunens investering på 20 mill. hadde gitt 34% eierandel i et anlegget som ble taksert til 79 mill.
Det er ingen tvil om at det ble skapt et enormt idrettsanlegg på kort tid – til en utrolig lav pris.

*; Bane 1 og 2 på nedsiden av klubbhuset var i 1999 grusbaner

I 2001 ble første grusbanen byttet ut med kunstgressbane, og i 2004 ble bane 2 lagt om til kunstgress.  

Straume Idrettspark AS leide ut 2.etg i klubbhuset til Danielsen skole og 3.etg. ble leid ut til bryllup og andre festligheter.
Inntektene sørget for nedbetaling av lån og vedlikehold av anlegget – i god kombinasjon med en fortsatt stor dugnadsånd. Dermed slapp kommunen også å tenke på driftskostnader på kommunens største idrettsanlegg.

Flere planer på blokken

Helt fra fotballanlegget ble påbegynt i 1996 eksisterte det planer om en idrettshall i Straume Idrettspark. Etter hvert ble det også jobbet med planer for en turvei sør for idrettsanlegget, noe som ville bli den første turløypen i kommunen – med lys.

En ny hall var den gangen kostnadsberegnet til 80 millioner, og eiendomsselskapet hadde fra før nok lån å håndtere. I tillegg var det heller ikke til å stikke under en stol at det kostet å drifte anlegget. Bare strømregningen for flomlysene kom på flere hundre tusen i året.

Det var bare å innse at det måtte jobbes langsiktig, og at ny hall neppe ble realisert før årtusenskiftet.

Turveiene

Av de nye planene så var det turløypene som så dagens lys først.
Med Gjensidigestiftelsen, Trond Mohn og Sartor Maskin på laget så ble første del av turveien bygget i 2009/2010. Den første delen gikk rundt Skogavatnet og var på 1 km.
Turløypen var kort, men siden den var første løypen med lys i kommunen så ble den brukt flittig fra første dag.

Allerede i 2011 startet arbeidet med neste byggetrinn. Turveien fortsatte rundt Ebbesvikvatnet og over Ebbesvikfjellet slik at det nå var 3 km. med lysløyper.

Store deler av arbeidet ble utført på dugnad med solide arbeidsøkter hver eneste helg i over ett år.
Kurt Midttun, Knut Hesjedal og Kåre Bjorøy var til sammen «primus motor» for hele arbeidet, og fungerte også som ingeniører når broen over Ebbesvikvannet skulle bygges.
Søyler ble støpt – og så ventet de til isen var blitt tykk nok til å bære vekten av bjelkene. Enkel mattematikk

«Området sør for Idrettsparken blir vår kommunes svar på Fløyen»

Svein Fjelland, tidligere rådmann i Fjell kommune

Salg av klubbhuset

Etterhvert kom ideen om å selge klubbhuset og gressbanen til Danielsen skole for på den måten å finansiere en ny hall. Rektor på Danielsen skole, Martin Ruud og Dan Christensen, leder for IL Øygard (som samme året ble til Sotra Sportsklubb) innledet det hele med noen uformelle samtaler på parkeringsplassen i 2009, og kort tid senere var forhandlingene i gang.

Gressbaner på vestlandet gir lite spille- og treningstid, og det var ikke penger til både idrettshall og å skifte fra naturgress til kunstgress, så ideen om å selge banen ble godt mottatt av alle – bortsett fra kommunen.

Fjell kommune fryktet at et salg av gressbanen ville gi den private skolen et så stort areal at både barne- og ungdomsskolen ville bli en altfor stor konkurrent med de offentlige skolene. En slik konkurrent ville gi kommunen et betydelig inntektstap – stipulert den gangen til 8-10 mill pr. år.

Kommunen v/Svein Fjelland tok derfor initiativ til en dialog med Sotra Sportsklubb, der samtalene endte med at;

  • Salget av gressbanen ble stoppet
  • Salg av klubbhuset ble gjennomført.
  • Halve salgssummen (10 mill) ble gitt til kommunen

Ferdig planert og byggeklar tomt til en verdi av 15 mill. ble gitt til kommunen av Sotra Sportsklubb.

Som «motytelse» skulle kommunen bygge Sotra Arena med Sotra Sportsklubb som samarbeidspartner.

Klubbhuset var blitt 10 år, og takket være innsatsen til alle de som stod for byggingen på slutten av 90-tallet så var verdien av bygget allerede så stor at et salg gjorde det mulig å fortsette den eventyrlige utviklingen av idrettsanlegget.

Ordfører Lars Lie og tidligere rådmann Svein Fjelland var 2 sentrale personer i kommunen og som sørget for politisk flertall og ikke minst de praktiske og gode løsningene for en ny hall på Straume

Lars Lie døde brått i 2010, og arbeidet ble fullført av Eli Berland som overtok som ordfører.

Signering av salgsavtalen med Danielsen skole – som dermed sikret den videre utbyggingen av Straume Idrettspark og bl.a. Sotra Arena.

Eli Berland                   Ordfører Fjell kommune

Ingebrigt Sørfonn        Styreleder Danielsen skoler

Siv Carlsen                   Styreleder Straume Idrettspark AS

Dan Christensen          Styreleder Sotra Sportsklubb

Sotra Arena

Prosjektarbeidet med Sotra Arena startet i 2010 – ledet av Gudrun Ølnes sammen med Svein Fjelland og Trond Birkelund fra Fjell kommune, Siv Øye Carlsen og Dan Christensen fra Sotra Sportsklubb og Jens Kvalsund fra Idrettsrådet.

Bestillingen fra kommunestyret var klar; En idrettshall med 3 håndballbaner og publikumskapasitet som ville tilfredsstille landskamper.

Arkitekt Longva fikk oppdraget med å tegne hallen, og resultatet vet vi i dag – en av Norges flotteste idrettshaller og storstue for kommunen.

Totalkostnaden for hallen endte på 168 mill.

Fratrukket bidrag fra Sotra Sportsklubb (25 mill.), spillemidler og moms var nettokostnaden til kommunen kr. 90 mill. – og sammen klarte vi å realisere Sotra Arena som allerede i 2019 har huset 12 landskamper i håndball.

Hver for oss (kommune/idrettslag) hadde hallen neppe blitt den storstuen som vi nå har fått!

FOTBALLHALLEN

Parallelt med byggingen av Sotra Arena planla Sotra Sportsklubb bygging av ny fotballhall – full 11`er bane under tak. Eneste tilsvarende hall på Vestlandet var Vestlandshallen.

Klubben fikk en 40 års leieavtale på deler av tomten, og kjøpte det resterende arealet som trengtes.

Hallen og garderobeanlegget var budsjettert til 74 mill, og skulle finansieres med egenkapital, salget av klubbhuset, banklån på 25 mill., dugnad, spillemidler og momsrefusjon.

For å klare å bygge en hall til denne summen så landet valget på en hall med plastduk levert av W.Giertsen. Selv om w.Giertsen hadde masse erfaring med bygging av haller så var dette den desidert største de noensinne hadde bygget.
Plastduken er en fullisolert duk produsert av Ferrari i Italia, og duken er garantert for minst 40 års levetid.

Kontrakten med W.Giertsen var signert, og alt var klarert for oppstart.

Så kom den store utfordringen.
Etter at banken hadde godkjent lånet så ble hallen bestilt og stålkonstruksjonene satt i produksjon i Polen. Sjokket var derfor stort når banken etter noen uker meldte at de ikke kunne gi lånet likevel. 

I starten var det ikke noe problem at klubben ikke eide tomten selv og hadde en 40 års leiekontrakt istedenfor – med klausul om senere kjøp.
Når lånepapirene skulle kontrolleres på hovedkontoret til banken kom imidlertid kravet om at en 40 års leieavtale ikke var godt nok for banken.

Redningen ble Trond Mohn. Han hadde fra før gitt 10 mill. og nå fikk vi låne 25 mill. av han istedenfor å låne i banken. Løsningen ble langt enklere, og etter ett år viste det seg også at det skulle bli betydelig rimeligere. Etter bare ett år ga Trond Mohn melding om at lånet ble gjort om til en gave!

Fotballhallen stod ferdig i 2014 – ett år etter Sotra Arena, og i tillegg til fotballhallen hadde vi også klart å utvide den ene kunstgressbanen til full 11`er størrelse pluss nytt kunstgress.