EnglishNorsk bokmål

IL Øygard – Fotball fra 40 årene

Av Lars Lie

Fotballen har vært sentral i idrettslaget Øygards utvikling. Det finnes ikke så mange notater å se tilbake på fra den første tiden, men det er grunn til å tro at de første forsiktige spark ble gjort i Knarrevik.
En del ungdommer fra industrimiljøet gikk sammen. Man hadde lyst til åre­gistrere et lag, og i den aller første tiden har en funnet at navnet «Storm« ble benyttet på laget. Dette var i årene før siste krig, og av navn som var med den gang kan en merke seg: Olav Olsen, Sverre Monsen senior, Peder Andersen, Asbjørn Gloppestad, Einar Gloppestad, Leif Bergsvik, Håkon Bergsvik, Al­bert Rennedal og Oscar Rennedal.
En arrangerte kamper mot bl.a Godvik og Kjøkkelvik. Disse kampene fore­gikk på Alvøen, i Skinndalen i Knarrevik og også over nåværende bensin­stasjonen i Godvik, der det fantes en liten bane.
Senere ble Godvik og Alvøen slått sammen til Algo, og en spilte en del kam­per mot disse på Alvøen.
Da krigen var slutt i 1945, ble idrettslaget Øygard dannet. Annet sted i boken er det referert hvem som startet klubben.
Fotballen ble tidlig i idrettslaget Øygards historie et aktivum. Det var en gjeng av noe yngre gutter som satte i gang etter krigen.
Navn som kan nevnes fra denne første tiden er: Gunnar og Rolf Indrebø, Jo­han Bergsvik, Ragnar Ellingsen, Olaf Arefjord, Leif Bergsvik, Einar Mon­sen og Karsten Prestegård. Keeper var i lang tid Kristoffer Hopland fra Be­rgenssiden, og dessuten deltok en kjent Djerv-spiller; Alf Rasmussen. Etter det en kjenner til ble det meldt på lag i serien i Midhordland fotballkrets fra ca 1947 -1948.
De lag en i første omgang kjempet mot var Kjøkkelvik, Hetlevik, Follesø, Radøy ru.fl.
En husker tilbake til mange svært hyggelige og fine turer rundt i distriktet, hvor laget ble en sammensveiset og fin gjeng. Til transport ble benyttet en båt fra fabrikken på Kolltveit som ble kalt «Diva», og dessuten en skøyte fra Arefjord som populært ble kalt «Toppaskøyto».

FOTBALLKAMP I SKINNDALEN. Fra v. Olav Larsen, Oscar Snekkevik, Nils Rennedal, Ragnar Ellingsen, Johannes Rønnestad

Dessuten ble en fraktebåt fra Knarrevikanlegget benyttet. Navnet på denne var Talco, og eierne var Rasmus og Johan Våge.
En var ikke så reisevant i de tider, og det er fortalt at en gang laget skulle spille på Sletta (Radøy), hadde en store problemer med å finne fram. Laget gikk bl.a. feil og havnet på Manger. Om laget rakk fram til Sletta til riktig tid og om kampen ble spilt, er en ikke sikker på.
Etter noen få år med aktiviteter i Knarrevik-regionen, gikk laget mer eller mindre i oppløsning og ble lagt ned. Det går således en del år før en igjen hø­rer om aktiv fotball fra regionen.

UNGDOMSGRUPPEN BLIR STARTET

Øygard våknet så smått til live igjen i 1955.
Samtidig gikk Ragnar Ellingsen fra Knarrevik i bresjen for å danne en ung­domsgruppe, og denne var en realitet rundt 1955/56. Bakgrunnen for at ung­domsgruppen ble startet, henger sannsynligvis sammen med at daværende· driftstyrer Ragnvald Iversen gav en fotball i gave til guttene på Knarrevik rundt 1954. Dette skapte grunnlag for trening og mindre fotballkamper. Hel­digvis klarte Ragnar Ellingsen å organisere dette blant ungdommene og skapte således kanskje det reelle underlaget for idrettslagets senere vekst.

Ungdomsgruppen ble svært aktiv i årene fremover under ledelse av Ragnar Ellingsen.
A-lag ble påmeldt i serien ganske umiddelbart, dvs rundt 1955, og den første seriekampen ble spilt mot Kjøkkelvik på Nygårdsmyren – og endte 0-9.

Treningsplassen var i den tiden en myr under Sotra-broen på knarreviksiden, hvor innkjøringen til Knarrevikanlegget er. På denne tiden var her en liten gressmyr som ble flittig benyttet. Etter hvert fikk en grusdekke, og banen ble litt etter litt – ved hjelp av Norwe­gian Tale – utvidet og ble et brukbart spillested.

Det ble nå et relativt stort tilsig av gutter fra andre områder i kommunen som kom til Knarrevik for å være med. En nevner spesielt en stor gruppe fra Brattholmen. Ungdommer fra Kolltveit var også med. Kolltveitguttene syk­let hver kveld innover for å trene, strengt organisert av Nils Kåre Midttun. En kan vel generelt si at folk fra Fjell, Knappskog, Kolltveit, Bildøy, Bratthol­men og Arefjord, deltok på disse treningskveldene i Knarrevik.

Guttelag ble påmeldt i serie fra 1959. Den første kampen det eksisterer noen lagbilder fra, er fra en treningskamp mot Fri/Espeland på Espland.
En had­de da skaffet til veie noen enkle og billige T-skjorter i gult og røde kortbuk­ ser. Dette var lagets drakter. Draktene var egentlig pene nok, men tross alt ikke lagets approberte farger som allerede på dette tidspunkt var hvit bukse og blå skjorte.

Den første seriekampen med dette guttelaget ble spilt på Eidsvåg mot Follesø, og laget gikk seierrik ut av oppgjøret med hele 6-2. Fra den sesongen kan en og nevne at et den gang kjent lag – Erdal – ble slått. Til syvende og sist ble det Eidsvåg som ble serievinner i gutteserien det året.
Det er vaskelig å nevne navn fra disse tider uten at noen blir uteglemt, da det er svært lite som er registrert og notert ned.
Vi vil likevel nevne en del spillere som var aktivt med fra begynnelsen på dette første guttelaget til Øygard.

I mål sto Arne Gjelstein fra Brattholmen. Forsvarsspillere var Oddvar Larsen, Mathias Straume, Asbjørn Snekkevik, Asbjørn Larsen, midtbanespillere Svein Lie, Øyvind Lien, Jarle Skogheim, Egil Torp, Reidar Olsen, Harald Larsen, Hans Utkilen. Av angrepsspillere huskes Birger Møvik, Nils Kåre Midttun. Det at en kom i gang med aktiv gut­tefotball allerede på dette tidspunkt, ble senere en styrke for laget. De fleste av disse spillerne som er nevnt her, ble siden stammen i A-laget.

Senere ble neste års guttelag ledet videre under Harry Johannessen som tre­ner og lagleder. Fra denne årgangen fikk en med i laget spillere fra større de­ler av øyen, bl.a. nordre Fjell. Det startet med en treningskamp i Knarrevik mellom Øygards guttelag og et sammensatt lag fra Landro/Solsvik/Vinde­nes. Helge Arefjord, Kjell Ebbesvik og Lars Lie var sentrale spillere på Øygard.

Etter kampen meldte guttene fra Landro-regionen seg kollektivt inn i Øygard.
En nevner bl.a. Hans M. Vindenes, Asbjørn Landro, Oddbjørn Solsvik, Jar-
le Vindenes, Asbjørn Angeltveit og Magne Angeltveit. Dette laget spilte bl.a. uavgjort mot Os på Kuventre. Os vant serien dette året og hadde 7 spillere på guttekretslaget. Ragnar Ellingsen og Thomas Ellingsen gikk inn og deltok aktivt som dommere i kretsen rundt 1961 /62 Guttelaget til Øygard hevdet seg meget godt i serien allerede fra den første start.
Fra rundt 1955 kan en fastslå at idrettslaget Øygard har hatt A-lag for herrer og guttelag fast med i serien.
Trening har i denne perioden foregått på mange forskjellige steder, da laget hele tiden de første årene led under ikke å ha sin egen bane.
Treningsplasser som kan nevnes er plassen under Sotrabroen som allerede er nevnt.

FOTBALLKAMP PA. KNARREVIK (før kampen): Fra v.: Olav Olsen, Rolf lndrebø, Arthur Johannessen, Ragnar Ellingsen, Alfred Straume, Gunnar lndrebø, Nils Arefjord, Johan Bergs­vik, Einar Monsen, Gunnar Ellingsen. Foran f. v.: Thomas Ellingsen, Olav Bergsvik, Bogdan Sherling, Håkon Arefjord.

Det ble også trent en del i Skinndalen i Knarrevik. Litt etter litt ble også skole­plassen ved Brattholmen skole svært aktuell som treningsplass. Det var imid­lertid noe helt annet å komme fra disse små og trange plassene og siden måtte spille kamper på store baner med riktige mål.
F.eks. kan nevnes at målstativet ved Brattholmen skole var ca 5 meter mel­lom stolpene. Dette gjorde en fordi en måtte ha et visst forhold mellom bred­den på banen og målstenger. Det ga selvfølgelig ingen tilfredsstillende tre­ning for våre keepere å stå under slike forhold, noe som ofte kunne gi seg negative utslag når vi kom på større baner med «fulle» mål.
Det ble helt fra starten av Nygårdsmyren på Laksevåg som ble laget sin hjem­mebane. En bør her benytte anledningen til å takke gamle Laksevåg kommu­ne for den velvilje Øygard alltid ble møtt med når det gjaldt søknad om å få spille sine hjemmekamper her. Vi ble vel etter hvert å betrakte som Laksevåg sine egne, og ble alltid vel mottatt.

Det er allerede nevnt at en gutt ved navn Alf Rasmussen tilførte laget en del fotballkunnskap de første årene. Alf Rasmussen var knarrevikgutt, men han hadde sterke røtter fra Bergen og Djerv-miljøet.
En annen person som kom til Knarrevik for å lære fra seg, var Stockmann­Olsen fra Hardy i Bergen. Han hadde flere treningsøkter med A-lagsgutta oppe i Skinndalen og lærte egentlig fra seg svært mye.
Disse første årene var jo klubben svært liten, og det var lett å lage et godt mi­ljø. Samtlige av spillerne i klubben enten det var på A-lagsnivå eller gutte­lagsnivå, kjente hverandre godt, og det hendte svært ofte at guttelaget fulgte med A-laget på deres kamper for å lære. På denne tiden var det jo nærmest en dagsreise å komme seg rundt på de forskjellige kampene, enten det var nært opp til Bergen eller lengre borte.
En måtte som oftest reise med ferge over Brattholmen -Alvøen, eller leie en av de nevnte fraktebåtene og komme seg rundt til de forskjellige kampstede­ne på denne måten.

Stort sett må en si at A-laget etter forholdene greide seg relativt godt. Spesielt var vi hardt behandlet av Kjøkkelvik, som gjentatte ganger slo Øygard med de strategiske sifre 12-0 på Nygårdsmyren. Men en del morsomme replikker falt det alltid underveis, bl.a. huskes Bogdan Sherlings kommentar da laget lå under 6-0 etter første omgang.
Han kom i garderoben i pausen og så rela­tivt lyst på tilværelsen. «Vi satser på uavgjort,» var hans kommentar. Den sam­me Bogdan Sherling var ikke alltid lett å bryne seg på ute på banen. Størrel­sen på spillene han ga seg i kast med betød ikke alltid så mye.

Både Follesø og Hetlevik hadde et par spillere av svært stort kaliber, men mer enn en gang gav Sherling beskjed om at dersom det nå ikke ble roet ned, ville kampen få en varm karakter. Mens A-laget i denne tiden hadde problemer med å hevde seg helt blant de beste i divisjonen, gjorde ungdomsgruppen v / guttelaget det godt og lå hele tiden langt oppe. En del av spillerne fra denne ungdomsgrup­pen fikk også anledning til å delta på kretsen sitt lag i junior- og gutteserien. Fra 1960 og utover kom en periode hvor A-laget hevdet seg meget godt. Vi var nå kommet opp på et nivå hvor vi jevnlig lå i toppen av serien og faktisk luktet på mulighetene for opprykk.

A-laget hadde en periode deltatt i 4. divisjon, som var laveste divisjon i Midt­hordaland fotballkrets på dette tidspunkt. Ved divisjonsutvidelse ble laget spillende i 5. divisjon, og ved senere divisjonsutvidelse havnet en i 6. divisjon. X 1964 ble Øygard kretsmester i 6. divisjon og rykket opp til 5. divisjon. Tre­ner for laget var Frits Johannessen fra Brattholmen og på laget var svært mange rekruttert fra den tidligere nevnte ungdomsgruppen. Bevisst satsing blant de unge hadde således gitt resultater.
I mål sto Arne Gjelstein, forsvarsspiller.e var Oddvar Larsen, Reidar Strau­me og Asbjørn Larsen. Midtbanespillere var Svein Lie og Mathias Straume. Angrepsspillere var Frits Johannessen, Lars Lie, Einar Nordland, Arne Bårdsvik og Nils Arefjord.
Den samme Nils Arefjord hadde dessuten i mange år da allerede vært en ha­bil keeper på A-laget.

Bak fra venstre: Arthur Johannessen, Nils Sverre Fjell, Harry Johannessen, Arne Danielsen, Einar Nordland, Reidar Dale. Foranf v.: Bogdan Sherling, Sverre Lund Monsen, Anton Snek­kevik, Nils M. Arefjord, Gunnar Ellingsen
IL ØYGARDS GUTTELAG 1960-61. Bakfra venstre: Birger Møvik, Øyvind Lien, Egil Torp, Reidar Olsen, Arvid Larsen, Svein Lie. Foranfra venstre: Øystein Fjell, Asbjørn Larsen, Audun Tel/nes, Bjørn Fjell, Kjell Ebbesvik.

Laget hadde deretter en svak periode et års tid, og gikk dermed ned i 6. di­visjon.
Senere kom laget tilbake for fullt og rykket igjen opp i 5. divisjon. Einar Nordland var i denne perioden også svært aktiv som opp- mann og drivkraft i laget.
De lag som vi kjempet hardestmed om opprykk, var bl.a. Orion og Vaksdal. Fra denne perioden kan nevnes en svært jevn pokalcup på Osterøy, hvor alle Osterøys lag var representert. Denne pokalkampen ble vunnet av LL. Øy­gard, og det mot lag som på det tidspunkt spilte i høyere divisjoner.
En ble så spillende noen år i 5. divisjon hvor i stor grad Ramsøy ble vår ho­vedmotstander sammen med andre lag fra Askøy som Follesø, Hetlevik osv. Gjennom hele 60-årene frem til 1979 holdt laget en relativt jevn størrelse hva medlemmer angår. Vi deltok hele tiden i serien med senior A-lag.

Stående fra venstre: Egil Torp, Jarle Ska­ge, Svein Lie, Birger Møvik, Reidar Olsen. Foran/. v.: Oddvar Larsen, Audun Tell­nes, Asbjørn Larsen

Nivået på dette laget varierte en del, og en befant seg fra 5. til 7. divisjon. Aktuelle trenerkrefter laget hadde i denne perioden var bl.a. Lars Lie, Magne Martinsen Solsvik, Tor Eidsheim, Audun Wiborg, Svein Arefjord, Mical Sekkingstad, Gunnar Larsen og Torleif Hellesøy.
Svein Lie, Thomas Ellingsen og Ragnar Ellingsen var og aktivt med. Svein Lie var en periode leder for våre guttelag som hele tiden deltok i serien.

NY TID -SOTRA.BROEN -BILDØYBANEN -FLOMLYS

Først på 70-tallet var Sotrabroen bygd, og dette fikk en stor innvirkning på idrettslaget Øygard sine aktiviteter. Medlemsmassen tok til å vokse fort, og en fikk snart med også smågutter som deltakere i fotballserien. Laget fikk også en adskillig bedre tilførsel av lederkrefter, noe som gjorde at en var i stand til å få satt i gang og opprettholde et helt annet aktivitensnivå enn det en tidligere kunne ha.
Før denne tid var det en heller liten gruppe av ledere som måtte dra lasset ale- ne. Dette slet svært på lederkreftene, som gjerne satt både i hovedstyret, var trenere og samtidig lagledere for lag.
Av ledere som var med i svært vanskelige tider og holdt liv i laget, vil en først og fremst nevne: Astrid Bøe og Svein Lie. Astrid Bøe var den første og til nå eneste kvinnelige formann klubben har hatt. Hun hadde samtidig med sitt formannsverv også en sterk medvirkning til at laget gikk ut og dannet en egen friidrettsgruppe.
Denne gruppen blir omtalt annet sted i denne boken, men en vil likevel ikke unnlate å nevne arbeidet som Astrid la ned.

Svein Lie gjorde også en meget oppofrende jobb som formann for laget. Han ble dessuten sittende som formann i en periode da laget hadde en del vansker med politikerne i Fjell kommune. Bl.a. ville kommunen på et tidspunkt kreve store leiesummer for bane og gymnastikksal.
Dette var kostnader som laget ikke på noen måte kunne leve med da inntekte­ne var små og skrev seg fra juletrefester og andre arrangementer som danse­tilstelninger, lotterier osv. På dette tidspunkt var det svært små summer som ble tildelt idrettlaget fra kulturmidler og kommunale midler.
Laget ble derfor tatt ut i streik hvor man la n􀀍d alt virke for å få politikere til å forstå at man gjorde et viktig arbeid blant barn og unge, og da ville man også ha politikerne med på løpet.
Det hele endte med at floken løste seg, og Øygard fikk trene i gymnastikksal og på Bildøybanen uten at man fikk noen vesentlige kostnader med dette. En må vel si at denne episoden satte fokus på det arbeid som idrettslaget drev med i kommunen, og litt etter litt fikk politikerne en annen holdning til arbei­det som ble nedlagt og ble samarbeidspartnere istedenfor mer eller mindre motstandere, slik idrettslaget hadde opplevd det i mange mange år.

Høsten 1971 – nærmere bestemt 26.08.71. – ble den første kampen spilt på Bildøy.
Det var Øygard sitt guttelag som spilte mot Vestsiden, og Øygard gikk seiren­de ut av kampen med resultatet 4 – 0. Dette åpnet for en helt annen situasjon for fotballidretten på Sotra og spesielt for Fjell.
Det blomstret opp lag i Øygard. Fra den spede start med et A-lag og senere et guttelag i seriefotball, deltok man nå etter hvert i serier både med smågut­telag og senere også med juniorlag.
Den første turen til det store Norway-Cup arrangementet opplevde et små­guttelag fra Øygard i 1972. Sentralt i denne begivenheten var Thomas Elling­sen og Svein Lie.
Treningskapasiteten på Bildøybanen ble snart sprengt, og muligheten for å drive innetrening i gymnastikksalen på Bildøy ble også etter hvert borte.
I 1975 gikk klubben sammen med kommunen for å få reist et flomlysanlegg på Bildøy. Dette anlegget hadde en kostnad på ca kr. 30.000.- og av den sum­men deltok idrettslaget Øygard med kr.10.000.-. Vi var nå kommet opp i et antall av 6 påmeldte lag i serien.
En hadde på dette tidspunktet allerede avgitt sentrale spillere til høyere divi­sjoner i bergensregionen.
Tre øygardsspillere som gjorde seg sterkt gjeldende på Ny-Krohnborg i 3 .divisjon var Icfar Eide, Helge Ulveseth og Terje Sherling. Terje Sherling som tidligere gjorde seg gjeldende på klubben sitt A-lag, fikk dessv􀀙rre en alt for tidlig bortgang da han omkom ved en ulykke i Knarrevik i 1975.

Øygardsdagene 1987; ØYGARD Il-LILLEPUTT: Bakfra v.: Sturte Ha/leraker, Robert Fug/um, Rune Hesjevold, Thord Eirik Myrvang, Eivind Arnesen, Jonny Bjorøy, Bernt Inge Tørum. Frammefra v.: Torstein Raue, Frode Erstad, Kjell Erik Dahl, Jan Arve Haukenes, Glenn Lie
OLD-BOYS: Bakfra v.: Ove Foldnes, Svein Bertelsen, Bjørn Arnesen, Bjørn Christensen, Gun­nar Larsen, Finn Vi/langer, Hans Seter. Dommer Hans Jørgen Rise. Foranfra v.: Erik Sørensen, Sven Nøkleby, Terje Bergesen, Lars Lie, Frank Karlsen, Gunnar Knutsen

Fra 1974 startet det tradisjonelle fotballarrangementet Øygardsdagene på Bildøybanen. Dette har siden blitt et årlig arrangement -og enda i dag -i 1990 -er dette et meget attraktivt fotballarrangement for de aldersbestemte klasser.
Nivået på herre A-laget varierte en god del i disse årene. Førat i 1972-73, var man i stand med å få bygd opp og stabilisert en god A-lags gruppe. Sentral i dette var Magne Martinsen Solsvik.
Midt i denne perioden opplevde vi en lite sportslig episode fra en av våre valg­te ledere. Vedkommende var valgt som oppmann for lagets A-lagsgruppe, og påtok seg så samtidig verv som trener til et av lagene i vår nabokommune. På en lite sportslig måte dro han et stort antall av våre spillere med seg over i klubben, der han selv var trener. Sin funksjon som oppmann i Øygard be­nyttet han til å undertegne B-skjema i klubben med fri overgang for samtlige av spillerne. Dette ufine «cuppet« som en må kalle det, ble påtalt overfor krets og fotballforbund, men da vedkommende var lovlig valgt som idretts­lagetØygards fotballoppmann, sto man maktesløse .. Dette skapte selvfølge­lig en del vondt blod en periode mellom disse to klubber. En måtte derfor bygge opp et helt nytt A-lag, og dette tok selvfølgelig tid.

Laget ble derfor gjennom mesteparten av 70-årene spillende i 7. divisjon under forskjellige trenere og ledere.
Laget fortsatte å vokse, og i 1977 ble Oldboys-gruppen startet. Intiativtaker til denne gruppen var Lars Lie, og i den første perioden ble Oddvar Larsen og Lars Lie ledere for gruppen. Ideen bak denne gruppen var å skaffe som kunne benyttes på forskjellige steder i klubben. Ved å dra litt eldre gutter med i en oldboys-gruppe, ville en samtidig skape muligheter for at disse ville engasjere seg i klubben. Dette har til en viss grad slått til, men en kan selvsagt ønske seg enda mer delaktighet.
En har i dag 3 oldboys-lag med i serien, og en stor del av disse «guttene« er ledere i klubben.
Ut over 1980-tallet var Gunnar Knutsen og Erik Sørensen ledere for oldboys­lagene.

I 1979 har Øygard 8 lag påmeldt i fotballserien.
På dette tidspunktet begynner en å engasjere seg med fotballaktiviteter for jenter og damer.
Sentralt i dette arbeidet var Dagfinn Fjell og Oddvar Arefjord.

1980-ÅRENE – NY FREMGANG

Idrettslaget Øygard gikk inn i 1980 årene med Cato Ellingsen, tidligere Årstad-/Branngutt, som trener.
Med Cato Ellingsen som trener fikk laget tilført en ny og grundig holdning i fotballarbeidet sitt. Ting ble satt i system, og grundighet ga etter hvert resul­tater. Sentralt i arbeidet rundt Cato Ellingsen i denne tiden var Hans Jørgen Riise som i perioden gjorde et svært godt arbeid som oppmann for laget. Med i opplegget rundt Ellingsen var også en gruppe hvor Ove Spjeld, Bjørn Christensen, Arnljot Pamer og Oddvar Larsen var sentrale.
Satsingen ga snart resultater, og i 1980 spilte laget seg opp fra 7. til 6. divi­sjon.
Laget startet i denne perioden med gjennomførte treningsleirer i sommerfe­rien. Kragerø ble fast plass de første årene der laget fikk gode treningsfor­hold på gressbane og ble sveist godt sammen.
Grundige forberedelser foran 1981-sesongen, førte til ny suksess for laget. I 1981 ble 6.divisjon vunnet av Øygard, og opprykk til 5.divisjon var en reali­tet. Både på trenersiden og ledersiden utviklet laget seg betydelig i denne peri­oden. Vi fikk frem en hel del gode trenerkrefter, og også ledere med god fremdrift utviklet seg.
Hvis en så ser tilbake på 10-året fra 1970 – 1980, ser vi at Øygard i 1971 og 1972 befant seg i 5.divisjon. Ved utvidelse av serien gikk laget ned i 6.divisjon. Laget befant seg i 6.divisjon i -74, -75 og -76 før laget i 1977 ved serieutvidelse gikk ned i 7.divisjon.

I 1978 var laget fortsatt i 7.divisjon, men spilte seg i 1979 opp i 6.divisjon. Laget gikk så før 1980-sesongen ned i 7 .divisjon, men spilte seg opp igjen samme år.
I 1981 spilte laget seg opp i 5 .divisjon
Utover i 1980-årene har laget vært relativt stabilt mellom 5. og 6. divisjons-nivå.

A-LAG 1987: Bakfra v.: Geir Magne Syltøy, Geir Morten Midtveit, Paul A rejjord, Stig Olsen, Per Øystein Mikalsen, RangvaId Ree, Knut Ove Hamre, Lars Pamer, Karl Fredrik Sande, Jonny Arejjord. Foranfra v.: Kjell Johan Sekkingstad, Jarle Skarholm, Frank Sherling, Tore Iversen, Jonny Rufus, Edvin Foldnes, Yngve Fjell, Knut Kjartan Tørum

Etter at Cato Ellingsen-perioden var over, fikk laget en noe svakere utvikling og rykket ned i 6.divisjon. Dette var ca midt på 80-tallet. En ny giv ble startet ved at Jan Knudsen tok over som trener for laget samti­dig som Robert Halleraker ble sentral som formann i fotballgruppen. Carl-Fredrik Sande tok over etter Jan Knudsen og var med og trente laget opp fra 6. til 5 .divisjon. Fotballstyret gjorde i denne perioden en meget god og organisert jobb, slik at forholdene ble lagt vel til rette for at laget kunne fortsette å utvikle seg.

Utover i 80-årene, fra 1985 – har så Carl Fredrik Sande vært sentral som den ledende trener for vårt A-lag. I perioder har dette vært i samarbeid med Cato Ellingsen, og helt sist i perioden og frem til idag sammen med Romar Ekeroll. Laget har i denne perioden stabilisert seg på et jevnt bra 5. divisjonsnivå, og veldig mange unge spillere er trukket opp i A-lags sammenheng.
De siste årene er anledningen kommet for A-laget til å spille sine hjemme­kamper på gress.
Ågotnes banen er en fin kamparena å spille på, men ligger for langt borte fra området hvor Øygard har sitt rekrutteringsfelt.
Det er derfor å håpe at laget innen rimelig tid greier å få tilrettelagt sin egen gressbane.
Øygard har i – 1990 – en fotballgruppe på nærmere 50 lag i fotballserien. Det­te fra de aller minste knøttelag og opp til oldboys-nivå. Jentefotballen i Øy­gard har de siste årene har vært det område der en har hevdet seg best. En må her igjen få lov til å berømme Oddvar Arefjord og Dagfinn Fjell for deres arbeid blant jentene i klubben vår. Dessverre gikk Dagfinn Fjell bort så alt for tidlig. Den største prestasjonen klubben har opplevd vil en tro er små­pikelaget sin seier i Norway Cup 1987.

CUP I 1987
Vi skal heller ikke glemme den store prestasjonen Trond Winterstø og Knut Kjartan Tørum har gjort ved å spille på guttelandslaget . Dette viser at det spirer, og I.L. Øygard er blitt en klubb man snakker om i fotballmiljøet. Det er å håpe at man snarest mulig greier åta vare på og samle den gode rekrutterin­gen vi har i klubben, slik at vi både på dame- og herresiden vil bli i stand til å matche lag høyere opp i divisjonsnivået.
Det burde ikke være umulig for et lag av I.L. Øygards størrelse å få et stabilt 3.divisjon lag på herresiden og minst det samme på damesiden.

Damefotballen i IL Øygard

Jentefotballen i I. L. Øygard kom i stand i 1983 etter initiativ fra Dagfinn Fjell. Han mente det burde være store muligheter for I. L. Øygard å stille med jentelag i kretsserien.
Første året stilte I.L. Øygard med 1 jentelag. Trener var Oddvar Arefjord og lagleder Dagfinn Fjell.
Interessen for jentefotball i I.L. Øygard var enorm, og antall lag som ble på-meldt til kretsserien, økte år for år.
I 1990 har I.L. Øygard 1 damelag, 2 jentelag, 2 småjentelag, 3 lillejentelag og 4 minijentelag.
Kvaliteten på jentefotballen i I.L. Øygard er også svært bra, dette viser bl.a. seieren i Norway-cup som lillejentene stod for i 1987.

I løpet av den korte perioden jentefotball har eksistert i I.L. Øygard, har det også blitt flere kretsmesterskap og i tillegg flere seire i store turneringer. Første gang I.L. Øygard hadde med damelag i serien, var i 1986. Laget spilte da i 4. divisjon og var nær ved å rykke opp allerede første året. Det ble til slutt en andre plass -bak Lyngbø.
Disse spillerne var med på det første damelaget til I.L. Øygard:
Monica Fjell, Aina Sekkingstad, Hege Fjell, Hildegunn Foldnes, Nina Tur­øy, Grethe Foldnes, Vibeke Olsen, Janne Morlandstø, Karin Aase, Olaug Sekkingstad, Hilde Hansen, Linda Olsen, Beate Rye, Hege Nilsen, Sølvi Nesse, Linda Fjell og Anette Sæle.
I 1987 ble damelaget kretsmestre i 4. divisjon, og det ble opprykk til 3. di­visjon.
I 1988, 1989 og 1990 har laget spilt i 3. divisjon og plassert seg blant de 3-4 be­ste lagene alle 3 årene.
De aldersbestemte lagene i I.L. Øygard er blant kretsens aller beste, og det er vel bare et tidsspørsmål før damelaget tar enda et skritt opp i divisjonssystemet.
Trenere for damelaget var i 1986, 1987 og 1988 Oddvar Arefjord. I 1989 Terje Grahl og Oddvar Arefjord, og i 1990 trener Marit Glesnes damelaget til I.L. Øygard.

LAGOPPSTILLING ØYGARD JUNIOR DAMER: Bak fra v.: Dagfinn Fjell, Hege Fjell, Olaug Sekkingstad, Linda Olsen, Beathe Ryen, Karin Aase, Grete Foldnes, Hege Nilsen, Linda Fredriksen, Oddvar Arefjord. Frammef. v.: Hilde Hansen, Lucie Wollertsen, Vibecke Olsen, Hildegunn Foldnes, Nina Turøy, Janne Morlandstø. lkkje til stades: Gro Fjell, Mona Spjeld, Marianne Olsen